Det er tydeligvis vanskelig å se på dette fra et individperspektiv. Poenget med å ta en utdanning, i dette tilfellet sykepleie, er jo ikke utelukkende å tilegne seg kompetanse under utdanningen, selv om dette også selvfølgelig gjøres. Poenget er å legge en grunnmur for lettere å kunne tilegne seg kunnskap senere i arbeidslivet, slik at man kan bli en best mulig sykepleier. Som Brox også nevner, man kan lett lære seg å bruke en fil eller et stetoskop, men er det ikke en verdi i seg selv å vite hvorfor man gjør det? Det er jo ikke riktig å forme mennesker til maskiner, uten kritisk eller analytisk tankegang.

Videre trekker Brox frem at det før krigen var et rent utopisk samfunn der man trengte kun ett år med jordmorskole for å kunne ta imot et barn, og at det derfor ikke trengs en jordmorutdannelse lik den vi har i dag. I samme vending kan man fort nevne at spedbarnsdødeligheten har sunket fra 6,1 %i perioden 1936-1940 til 0,3 % i perioden 2000-2008. Dette har vel en verdi dette også? Nå skal jeg ikke hevde at dette utelukkende skyldes en bedre jordmorutdanning, men det er grunnlag for å tro at den også er medvirkende. Tross alt så satser man på forskningsbasert utdanning innenfor også dette området.

Poenget her er at man ikke skal undervurdere den samfunnsutvikling og menneskelig utvikling utdanning gir. Det er jo som regel ikke lønn som motiverer folk til å ta høyere utdanning, så argumentasjonen knyttet til det faller på sin egen urimelighet. Ønsket man godt betalt i forhold til utdanningsløp hadde man jo tatt teknisk fagskole, ikke studert historie eller statsvitenskap! Og ihvertfall ikke fire år med sykepleie. Man kan allikevel ikke se bort ifra det økonomiske aspektet. Enhver økonom vet derimot at hvis man skal vurdere et regnskap, så må man ha både debet og kredit, hvis ikke har det ingen mening. Jeg utfordrer derfor gjerne Brox til å komme med god argumentasjon på hvordan Norge hadde vært bedre stilt i dag uten at man hadde hatt veksten i høyere utdanning man har opplevd fra 1960 til nå. Jeg tror nok at våre gode professor vil kunne slite litt med den.

Veldig bra sagt av Brox. det er jo allerede politistudenter som ikke får jobb. Hvordan skal dette egentlig ende? Hvordan kan denne enorme studentmengden få jobb? Kan noen svare meg på det, når jeg kjenner flere som ikke har fått jobb og som har hovedfag? Til og med ingeniører har litt problemer, men også historikere burde kunne fått jobb. Alle land trenger noen historikere, men myndighetene må jo sørge for balanse i dette.

For noe tåkeprat, Folland.

Lønna til sykepleiere er iomtrent like god som for en med yrkesfag og fagskole. Pensjonen er forresten langt bedre i det offentlige.

Selvsagt tar folk tar utdanning pga lønn og arbeidsoppgaver, samt status. Hvorfor skulle det være nødvendig å ha studert først for å kunne tilegne seg nye ting? Dette er bare udokumentert tåkeprat.

Frank L: Tåkeprat?

I følge SSB tjener en sykepleier gjennomsnittlig 33.600 pr måned. Gjennomsnitt over hele fjøla (med og uten utdanning): 38.100

Andre yrker med fagbrev / fagskole:

Matros: 45.100 Kantineansatt: 34.200 Ansatt i fornøyelsespark: 34.500 Veiarbeider: 36.400 Styrmann: 51.700

Et noe tilfeldig utvalg, der alle enten kun trenger fagbrev eller fagskole. I tillegg kan man jo trekke frem den lønn man opparbeider seg samtidig som sykepleierne studerer og tar på seg gjeld.

Når det kommer til utspillet om at man skal måtte studere for å kunne ta til seg ny kunnskap, så har jeg vel aldri påstått at man må det. Jeg har derimot sagt at det vil være lettere. Det som derimot er mer bekymringsverdig er hvordan opplæringen holder når man kommer til situasjoner man ikke er opplært til gjennom rutiner. Da er det kjekt å ha evnen til å tenke kritisk og analytisk, og ikke minst forstå hvorfor og hvordan ting skjer, ikke bare at de skjer.

Det er mulig det er for lite praksis i dagens sykepleier utdanning, men Ottar Brox utspill er i så fall en grov undervurdering av teoretisk kunnskap. Personlig anser jeg dette som noe som er like viktig. Dessuten kan jeg ikke se hvordan sykepleierutdanningen skulle bli bedre av å foregå på arbeidsplassene. Det er ikke slik at alle arbeidsplasser som ansetter sykepleiere har behov for, eller utstyr til å demonstrere alle de arbeidsoppgaver en sykepleier i dag forventes å kunne. En sykepleier på et sykehjem har for eksempel ganske forskjellige arbeidsoppgaver fra en som jobber ved Radiumhospitalet. Folk blir ikke nødvendigvis på samme arbeidsplass hele livet, og da er behovet for en bred kompetanse på eget fagområde stort. Dessuten er jo også de som måtte foreta slik opplæring på arbeidsplassene offentlige lønnstakere. Dette ville altså innebære en desentralisering av sykepleierutdanningen, noe jeg ikke kan se at kan bli billigere på noen måte. Det er også naivt å tro at en helseinstitusjon, som alltid vil ha sine spesifikke passienters ve og vel som hoved hensyn, vil kunne gi en haug studenter meningsfylt og bred undervisning til enhver tid. Ærlig talt hadde jeg ventet bedre av en mann med så mye utdanning, eller har kanskje også Brox fått opplæring på arbeidsplassen?

Vel Karin Gustavson, hvordan kan det da ha seg at samfunnet og helsemyndigheter mener det er helt ok at helsefagarbeidere deler ut medsiner i hjemmesykepleien f.eks med ett dagskurs, når en egentlig "mener" at en trenger 3 år med høgskole for å gjøre dette.

Overkvalifisering bør da komme i tankene når det er så lite som skal til.

norskgoy: helsefagarbeidere har vel strengt talt ikke lov til å dosere, bare gi ferdigdoserte medisiner. Det er en meget stor forskjell her.

Ja. En trenger 3 års utdannelse for å putte medisiner ned i dosetten. En kjempeforskjell.

Jupp, og det er den eneste doseringen de bedriver, totally!

Da er det jo bare å fylle på informasjon for hvorfor en trenger 3 år mer utdanning (formell), det må jo være noe abnormt mye mer som utføres.