Akademus
Fuck jul!
(Jepp, dette er nok en postmoderne ironisk kommentar til kommersialiseringen av julen).
Jeg visste det ville skje. Allerede 13. november dumpet den første påminnelsen ned i postkassa om at det snart er jul igjen. Rimi lovet billig julepølse og ribbe og... nei, jeg har gått inn for å glemme resten.
Jeg vet at det er jul snart, men hadde håpet å få oppleve friheten et par uker til før det braker løs.
Offisielt feirer vi jul på grunn av Jesus. Men mester\'n ble sannsynligvis født i oktober. Lure biskoper fant på et genialt reklametriks da de skulle markedsføre den nye religionen: De tok den romerske midtvintersfesten og det norrøne midtvintersblotet og gjorde dem til sine egne. Et kjapt vedtak om at frelserens fødselsdag var 24. desember og rett til Helvete med dem som mente noe annet – og konkurrentene var eliminert.
Det var et oppkjøp som ville gjort Røkke misunnelig.
Men hvor lenge var Kjell Magne i regjering?
Kirken lot den romerske skikken med julegaver fortsette. Som et sikkerhetshull i et windowsprogram la det veien åpen for næringslivet. Kirken falt for eget grep og kapitalistene gjorde festen om til en feiring av lav arbeidsledighet og høykonjunktur. Og fylte butikkene med klissete julesanger i coverversjoner. Nå skal vi ha det koselig, dere!
Koselig, du liksom. VM i hykleri er det. Kirkene fylles av artister som ellers ikke er kjent for et lidenskapelig forhold til sjefen sjøl, men gjerne tar kredibiliteten hans. Folk flest tror ikke på Gud lenger, men like forbanna synger de julesanger. Og påstår at det beste med julen er fred i sjela og samværet med familien.
Julen og sommerferien er de periodene i året det tas ut flest skilsmisser og krisesentrene er fullest. «Familien» er en haug med gamlinger som sier «så stor du er blitt», og som det er en god grunn til at man ikke ser oftere.
Det var en gang førtiåringer ikke trengte julebord som unnskyldning for å klå på sekretæren i grisefylla. La oss få tilbake midtvintersblotet. Det var ærlige saker.
