I går smilte jeg til en jente på bussen. Vet ikke helt hvorfor, hun så bare ut som en det ville være fint å smile til. Jeg var litt nedfor, det var mørkt, kaldt og vått. Alle på bussen så like sure og triste ut. Kort sagt: Jeg trengte sårt en fin opplevelse.

Altså, jeg smilte til en jente på bussen.

Først bare så hun på meg. Det var tydelig at hun ikke var sikker på hvordan hun skulle forholde seg til situasjonen. Kanskje var hun ikke vant til at folk smilte til henne på bussen sånn uten videre? Eller kanskje trodde hun jeg var en av disse hemningsløse sleipingene som ikke tar fem øre for å smile til alle jentene de møter i hele verden?

Jeg tror det begynte som en svært forsiktig nyanseendring på et av kinnene, en ørliten tone av noe annet enn rouge og pudder. Det kunne kanskje ha stoppet der, jeg kunne sett vekk, eller forsøkt å finne noen andre jeg kunne smile til. Jeg gjorde ikke det, og etter noen sekunder var det ikke lenger rom for tvil. Jenta rødmet. En sjarmerende og kledelig rødtone spredte seg i rykk og napp utover begge kinnene, inntok pannen og øreflippene før den rolig senket seg ned rundt halsen hennes.

Jenta så vekk.

Hun unngikk meg hele resten av turen. Jeg kommer fra et møblert hjem, og høflig som jeg er gjorde jeg ingen nye forsøk på smil eller blikkontakt. Det gjorde meg ingenting, jeg hadde fått mitt. Resten av dagen følte jeg meg utrolig bra. En ting var at jeg hadde smilt til en søt jente på bussen. En annen ting var at jeg for første gang virkelig forstod verdien av rødming.

Det meste av våre små liv dreier seg om å bli likt for enhver pris, og om ikke å tape ansikt. Rødmerne ofrer seg for oss andre hver eneste dag. De tar på seg den kollektive mangelen på spontanitet og ærlige hensikter; i en enkel, uselvisk handling fyller de ansiktene sine med rødfarge og livene våre med glimt av noe ekte og uforfalsket.

På Internett har jeg lest at rødming kan kureres med 20 prosent aluminiumklorhexahydrat i en alkoholisk oppløsning kombinert med kirurgiske inngrep i bakre brystvegg.

Nei, Gud forby. Salige er de som rødmer, for de forbedrer verden.