Vi må snakke om kjønnskvotering

Det holder ikke å servere smørbrød og kaffe på de såkalte «guttedagene» i håp om at gutta på magisk vis skal søke seg inn på mest jentedominerte studiene.

Publisert Sist oppdatert

Ved å innføre kjønnskvotering kan vi være med på å bryte ideene om feminine og maskuline yrker.

I begynnelsen av juli ble søkertallet til høyere utdanning offentliggjort, og i år, som i fjor, er det en bekymringsverdig kjønnsskjevhet i flere studieretninger, der blant annet psykologi skårer høyt på kvinneandelen, mens gutta har tatt over informatikk. Jeg går på mitt fjerde år på profesjonsstudiet i psykologi og bare to av ti av oss er menn.

Fikk du med deg denne? Mann deg opp

Vi trenger mannlige psykologer like mye som vi trenger kvinnelige informatikere. Det er åpenbart at vi må gjøre noe, for et universitet som ikke adekvat representerer mangfoldet i samfunnet på studieretningene sine, kan ikke gi et godt nok tilbud når den homogene studentmassen er ferdig utdanna. Det holder ikke å servere smørbrød og kaffe på de såkalte guttedagene i håp om at gutta på magisk vis skal søke seg inn på mest jentedominerte studiene.

Les også: Karakterer, schmarakterer

Vi bør innføre kjønnskvoter der det er overrepresentasjon på ett kjønn. Det er ikke så radikalt som mange skal ha det til. Vi har liknende ordning med såkalte «jentepoeng» på ingeniørstudier på NTNU, som nå har oppnådd en jevn kjønnsbalanse. Dette er en gammel debatt i ny drakt: Kjønnskvotering handler om å utvide mulighetene for folk, uavhengig av kjønn. Det er ikke tilfeldig at jentene velger helsefaglige omsorgsstudier, mens guttene velger realfag. Kjønnsrollene i samfunnet gjennomsyrer også studievalget, og ved å innføre kjønnskvotering kan vi være med på å bryte ideene om feminine og maskuline yrker. Det er tross alt lettere å endre opptaksreglene for høyere utdanning enn det det er å endre utdaterte samfunnsnormer.

Kjønnskvotering er også litt forskjellig fra kjønnspoeng, der poeng vil skape større konkurranse rundt de mest populære studiene. Utslaget av to guttepoeng på psykologi profesjon vil gi store forskjeller, der forskjellen mellom dem som kommer inn og ikke allerede er ekstremt små. Kvotering på sin side vil sørge for at forskjellene i karakter mellom de som kvoteres inn og ikke, er mindre.

Forslaget gjelder heller ikke alle studier, men bare studier hvor det er fare for mindre enn 20 – 30 prosent av ett kjønn. Det er heller ikke en varig løsning. Flere ingeniørstudier ved NTNU avviklet jentepoengene da studentmassen ble likestilt.

Les også: Profitt eller solidaritet?

Psykologstudentene, Studentparlamentet og Norsk studentorganisasjon er enige: kjønnskvotering bør innføres på studier med skjev kjønnsrepresentasjon. Vi får se når UiO endelig innfører dette, etter at Psykologisk institutts søknad om guttepoeng ble stemt ned. I mellomtiden kan vi glede oss over semesterstart og fadderuke. Hvem vet, kanskje jeg ser noen flere gutter i psykologikantina dette semesteret?

Powered by Labrador CMS