Øyafestivalen 2018: Susanna

MAGISK: Det oppstår magi når Susannas forføreriske, klare stemme fyller plassen foran Vindfruen, synes Universitas' anmelder.

– Håper dere får diplom for å være her

Forblåst, mystisk og vakkert fra Susanna.

Publisert Sist oppdatert
VÆRHARDT: Regn og vind er ingen hindring - tvert imot blir det en slags urnorsk stemning, skriver Universitas' anmelder.

– Håper dere får diplom eller noe sånt for å være her. Dere er den harde kjernen, sier en takknemlig Susanna. Været er parodisk dårlig. Det regner sidelengs, og vindkastene er så kraftige at det er vanskelig å si om det er trommer eller teltduk vi hører. Heldigvis er det overraskende mange som har trosset været og tatt seg turen.

En konsertopplevelse utenom det vanlige: Fan på flekken

Susanna har den siste tiden høstet god kritikk for sitt nyeste album «Go Dig My Grave», en samling tradisjonelle sanger, kombinert med noe nytt materiale og et par covre. På scenen har hun med seg tre dyktige musikere, deriblant Tuva Syvertsen (kjent fra Valkyrien Allstars) på hardingfele. Når Syvertsen begynner å spille, titter solen plutselig frem et lite øyeblikk, og en slags urnorsk stemning brer seg utover. Værbitte nordmenn i storm, akkompagnert av mystisk felespill. Det blir ikke mindre magisk når Susannas forføreriske, store og klare stemme fyller plassen foran Vindfruen.

Et par takter inn i «Freight train» begynner publikum å klappe. Det var på tide med en hit, tenker jeg. Den vakre coveren tar oppmerksomheten bort fra været en liten stund. Høydepunktet kommer med en sjelfull cover av Lou Reeds «Perfect day», med (om mulig) enda sterkere melankolske undertoner enn originalen.

Fikk du med deg denne? – Bendik er der jeg får ut all dritten

Til tross for at været gir musikken en ekstra dimensjon, varer det ikke lenge før jeg blir veldig bevisst omstendighetene. Jeg er kald, utålmodig, og trenger sårt en grunn til å digge med for å holde varmen. Den kommer ikke. Alle sangene glir inn i hverandre, og det er et fravær av overraskende musikalske vendiger. Etterhvert lar jeg meg heller ikke fascinere av den merkelige sammensetningen som er harpe, fele og trekkspill, eller Susanna og Syvertsens forlokkende, tostemte sang. Det er vanskelig å ikke tenke på hvor deilig det hadde vært å ligge i gresset med lukkede øyne til denne litt overnaturlige musikken.

Powered by Labrador CMS