Øyafestivalen 2018: Linni

BÅDE-OG: Flere ganger virker det som om Linni har to personligheter, skriver Universitas' anmelder.

– Det ser nesten ut som at han har det vondt

Når røyken ligger tykt i den regntunge luften på scenen, ser man at Linni bare svever i luften.

Publisert Sist oppdatert

Det er noe mystisk og trolldomsaktig over Linni. På et svart bord på scenen står han ikledd svart kimono og shorts. På hodet har han et skjerf under capsen som gjør at man nesten ikke ser fjeset hans.

I første del av settet virker det som at han gjør seg veldig til, og det hele oppleves køddent. Han mimer flere ganger til sangen som spiller av i bakgrunnen og fremstår ironisk. «Denne går ut til kjærligheten og alle som liker å spille playstation» sier han, før en vuggende beat gynger ut av høyttalerne.

Når «Alt jeg vil ha» settes i gang når tilstedeværelsen på scenen et helt nytt energinivå. Det begynner å striregne og alle i publikum kler på seg, mens Linni kler av seg alt stæsjet han hadde på seg. Halvt naken, bare ikledd en kort shorts, sier han «Jeg heter Linni og denne låten handler om å eie seg selv». Det han serverer nå er ikke kødd, og han mener det inderlig. Han skjærer grimaser, roper og hvisker, og det ser nesten ut som at han har det vondt.

Slik var første dag på Øya i fjor: Disse artistene imponerte, disse skuffet

Både det musikalske uttrykket og personen på scenen er fascinerende. Han gjør «Kanskje, kanskje ikke» svært bra, og bruker stemmen til å leke med ulike uttrykk. Flere ganger virker det som om Linni har to personligheter.

Konsertens absolutte høyde kommer når introen til «Æren» starter og Linni står nedenfor scenen, helt opp mot gjerdet som skiller han og publikum. Det renner kraftige elver av regn fra scenetaket som treffer han og skinner i lyset fra scenen. Han leverer ord så raskt at det er utrolig at han i det hele tatt får tatt inn luft samtidig.

Fikk du med deg denne: Øyafestivalens PR-sjef takker røykerommet på Fredrikke for stillingen sin

Kontrastene mellom den køddende starten og den sterke avslutningen, kontrastene mellom den høye, kraftige stemmen og den mumlende, myke hviskestemmen, gjør dette til en konsert man må samle seg litt etter. Linni lar seg ikke helt definere, men bringer solid rapping til bordet og viser seg som en opphøyd rapper.

Powered by Labrador CMS