NO PRESSURE: Først når Aurora er ferdig med mastergraden er det full kjønnsbalanse blant professorer i Norge.

Først når Aurora (2) er ferdig med master blir det likestilling blant professorer

I en nylig publisert forskningsrapport kommer det frem at uten tiltak vil det ikke bli kjønnsbalanse blant professorer før i 2040.

Publisert Sist oppdatert

Aurora blir snart tre år. Hun går i en barnehage i Oslo, og det er 29 prosent kvinner i professorstillinger i høyere utdanning.

Når Aurora spent drar på seg skolesekken for første gang, vil det være rundt 33 prosent. Mange år går. Aurora fullfører ungdomskolen og akademia kan smykke seg med en professor-andel på 42 prosent. Kanskje tar hun et friår og finner seg selv i Asia, kanskje tropper hun forventningsfullt opp som 19-åring på universitetet for første gang. Det er fortsatt flere mannlige enn kvinnelige professorer.

Først når Aurora kanskje leverer masteroppgaven sin seks år senere vil det bli likestilling blant professorer i Norge. Året er 2040

Få tiltak

Antall kvinnelige professorer i høyere utdanning er økende, men ikke med den farten man tidligere har antatt. Totalt er bare 29 prosent av norske professorer kvinner, og det er ikke ut til å bedre seg med det første. I 2016 var bare 38 prosent av nyansatte professorer kvinner.

For å få en oversikt over problemet har Kunnskapsdepartementet bestilt en simulering fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

I den nylig publiserte rapporten kommer det frem at andelen kvinner vil øke til 38 prosent i 2026. Men først fjorten år senere vil det bli fullstendig likestilling hvis det ikke blir iverksatt tiltak, ifølge rapporten.

– 2040 er ikke bra nok. Vi har en jobb å gjøre. Kvinner er generelt underrepresentert i de øvre nivåene i akademia. Rapporten viser at dette er et område å være offensiv på, sier Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning.

– OsloMet – Likestillingsuniversitetet: Her er 14 av 15 doktorgrader avlagt av kvinner

Vil ikke kvotere

Likestilling i 2040 er milevis unna kunnskapsdepartementets mål. Departementet har benyttet seg av 2027 som mål, det begrunnes ved at det anses som et realistisk årstall å benytte seg av for å kunne utarbeide politikk på området.

Nybø påpeker det økende antallet kvinner i doktorgrad-stillinger, noe som med tid kan føre til flere kvinnelige professorer.

For å oppnå kjønnsbalanse innen 2027 må man iverksette det som kalles radikal kjønnskvotering. Er dere villige til å gjøre dette?

– Kvotering er ikke et virkemiddel vi bruker i denne sammenhengen. Vi gir bevilgninger gjennom rammetilskudd og detaljstyrer ikke hvem institusjonene ansetter, sier Nybø.

– For sakte

Departementet har ikke mulighet til å drive detaljstyring av universitetene og høyskolene. Det er derfor opp til institusjonene å få flere kvinnelige professorer.

Svein Stølen, rektor ved UiO, har tidligere erfaring som prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO. Han er enig i at kjønnsbalanse innen 2040 ikke er godt nok.

– 2040 er for sakte. I min tid på MatNat lærte jeg at det viktigste ikke nødvendigvis er konkrete tiltak, til tross for at det er viktig, men en kontinuerlig oppmerksomhet om kjønnsbalanse er nødvendig.

Stølen viser til UiOs handlingsplan for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold. Her er en av målsetningene at 40 prosent av professorer skal være kvinner. Det er imidlertid ikke satt noen tidsfrist for når dette skal skje.

– Mye handler om hvordan man tenker. I enhver ansettelse eller komité er det nødvendig å ha med kjønnsperspektivet. Lovverket kan bare dytte oss en del på vei, det er viktig å jobbe for kjønnsbalanse via kontinuerlig dialog, sier Stølen.

Svein Stølen er enig i at kjønnsbalanse innen 2040 ikke er godt nok.

– Likestilling i akademia – slik en litt gråhåret middelaldrende rektorkandidat ser det

Ulike fagfelt, ulik balanse

Det eneste fagfeltet med tilnærmet kjønnsbalanse er innen medisin og helsefag, hvor man har et 40-60 kjønnsfordeling i favør menn.

Forskjellene er størst innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologiske fag. Kun 16 prosent av professoratene innenfor teknologi er besatt av kvinner.

NIFU-forsker Hebe Gunnes mener matematikk og naturvitenskapelige fagretninger er områder hvor man har best mulighet for å jevne ut statistikken via konkrete tiltak.

Så gjenstår det å se om de nødvendige tiltakene blir iverksatt. Om ikke, kan 22 år til med fortsatt mannsdominans i akademia være en realitet.

Powered by Labrador CMS