Blod, svette og tårer

Det er riktig at studentpolitikere sliter med å engasjere og kommunisere utad. Det er jo også hovedpoenget mitt i innlegget som Oseid refererer til. Vår største utfordring er ikke hva vi kommuniserer, men hvordan vi kommuniserer.

– Bakgrunn: Nøytrale barn leker best

Det kan være at noen ønsker å jobbe i det stille, men det er ikke min visjon for NSO. Vi skal selvfølgelig gi ros når vi får gjennomslag som 11 måneder studiestøtte, ,men da må vi også rope høyt når man samtidig øker studielånsrenta og kutter utenlandsstipendet fra 70% – 30%. Som medlemslagsleder har jeg gjort dette. Det vil jeg ikke slutte med.

Hvert år er det en diskusjon om lederens rolle er å håndtere intern eller ekstern kommunikasjon. Altfor ofte vinner kandidatene som fremmer intern besøkspolitikk. Selv om det er veldig hyggelig, tjener ikke studentene på at NSOs leder spiser kake på alle lokallagskontorene. Jeg er ikke en kakekandidat.

– Hvor mange studentpolitikere trengs det for å forstå et vedtak?: Flere enn 32, tydeligvis

Medlemslagene skal inkluderes på en annen måte. Jeg vil få med meg hele organisasjonen og så mange av landets studenter som mulig. Vi har møteplasser i alle studentbyer gjennom våre medlemslag, de er våre åpne allmøter. Innspillene herfra skal tas til vårt politisk laboratorium hvor vi skal vi evaluere #Studentkravet (som alle studenter skal lære hva er) og finne ut hva Norges studenter trenger for å være rustet for morgendagen. I samarbeid med medlemslagene, sentralstyret og de politiske komiteene er dette mulig.

Ny politikk er nødvendig og det er ikke noe vi skal frykte, men omfavne. Det jeg er redd for er feilslutningen om at de politiske målene våre er problemet. Slike påstander er med å delegitimere kravene og arbeidet.

Studentene er løsningen på alt. Vi skal realisere kunnskapssamfunnet, lande bærekraftsmålene og oppfylle generasjonsløftet. Studentpolitikk er løsningen på hvordan vi skal klare det. Vi skal tenne bål i regnvær