SEKSUELT TRAKASSERT: «Camilla» synes det er skummelt, men viktig, å snakke om den seksuelle trakasseringen hun ble utsatt for. Foto: Adrian Nielsen

«Camilla» ble seksuelt trakassert av en medstudent: – Jeg fant meg i litt for mye

En ny undersøkelsen viser at én av åtte studenter har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra en medstudent eller en ansatt ved lærestedet deres. «Camilla», «Ada» og «Veronica» er tre av dem som har fått føle på ubehaget.

Publisert Sist oppdatert
VIKTIG Å SI FRA: «Ada» mener det er viktig å si fra om seksuell trakassering. – Spesielt har det stor påvirkning hvis menn sier i fra hvis det er menn som seksuelt trakasserer, mener hun. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Jeg fant meg i litt for mye

«Camilla», student

Undersøkelsen:

  • Undersøkelsen er gjennomført via internett, og består av et landsrepresentativt utvalgt på 1000 studenter.
  • Respondentene ble spurt: «Har du opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra medstudenter eller ansatte ved ditt lærested?»
  • 12 prosent av norske studenter svarer at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra en medstudent eller en ansatt.

«Har du norsk eller vietnamesisk fitte?»

«Camilla» ble helt målløs. Sommeren 2013 sitter hun på verandaen med en eldre medstudent. De har drukket et glass vin, og han har fortalt henne at han liker best «asiatisk fitte».

– Så spurte han meg hva jeg hadde, jeg som er blanding av vietnamesisk og norsk. Da jeg ikke ville svare kalte han meg «prippen» og lo av meg.

Medstudenten ville ofte snakke om andres kropper og seksualliv, selv når han ble bedt om å slutte, ifølge «Camilla». Til slutt ble det så ubehagelig at hun avsluttet vennskapet.

– Jeg fant meg i litt for mye. Man prøver å beholde en god stemning, så når ting er litt i en gråsone kan det bli vanskelig å sette grenser, sier hun.

Svenske tilstander

«Camillas» ubehag er ikke uvanlig. En fersk undersøkelse utført av Sentio på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) viser at 12 prosent av studenter, nær én av åtte, har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra en medstudent eller ansatt ved lærestedet.

Seksuell trakassering

  • Likestillingsloven §8 definerer seksualisert trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som oppmerksomheten rammer».
  • Ung.no beskriver seksuell trakassering som oppførsel som skiller seg fra annen mobbing ved at den spiller på kjønn, kropp og seksualitet, og fra flørting ved at den føles ubehagelig, nedverdigende eller truende.
  • I Fafo-rapporten beskrives tre hovedformer av seksuell trakassering:
  • Fysisk, som spenner over et vidt spekter fra uønsket berøring til voldtekt og voldtektsforsøk.
  • Verbal, som omfatter seksuelle hentydninger og kommentarer.
  • Ikke-verbal, som omfatter nærgående blikk, blotting, vising av bilder med mer.
  • Studenter som opplever seksuell trakassering oppfordres av de fleste utdanningsinstitusjonene å bruke si fra-funksjoner for å melde fra.
  • Mange som opplever seksuell trakassering er redde for gjengjeldelse, altså at å melde fra vil fa negative konsekvenser.

Gunilla Carstensen, lektor i sosiologi ved Högskolan Dalarne i Sverige, er kanskje den i Norden som har forsket mest på seksuell trakassering i akademia.

Hun mener det er vanskelig å gi et presist svar på hvor vanlig problemet er, siden seksuell trakassering inkluderer alt fra ubehagelige blikk til fysiske overgrep. Hvordan man stiller spørsmål har stor betydning i alle undersøkelser, men spesielt denne typen skambelagte problemer.

Klesbutikk i Oslo: Tok bilder av de kvinnelige ansatte

– Den som blir utsatt for seksuell trakassering kjenner skyld og skam, «hvorfor danset jeg med den personen?», «hvorfor sa jeg ikke ifra med en gang?». Det er et problem som er vanskelig å prate om og som er lett å bagatellisere og forminske, sier Carstensen.

Hun forteller at omgivelsene lett kan møte opplevelsen til den som har blitt seksuelt trakassert med «det der var vel ikke så farlig» eller «litt må du jo tåle». Carstensen mener at seksuell trakassering mye vanligere enn hva vi tror.

– Mørketallene er store. Karin Widerberg skrev allerede på begynnelsen av 1990-tallet at erfaringer med seksuell trakassering er noe man har med seg hele livet og bearbeider på ulike måter. Det en ung student ikke tolker som trakassering akkurat når den opplever det, kan senere tolkes som seksuell trakassering.

Seksuell hva?

Hva er egentlig seksuell trakassering? Hvor går grensen? Er det flørting eller seksuell trakassering å be noen på en kaffe? Å klapse noen på rumpa? Likestillingsloven §8 definerer seksualisert trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som oppmerksomheten rammer».

Mange er usikre på om det de har opplevd er over grensen, eller om det er sånt man må tåle. Den uklare definisjonen på seksuell trakassering er en av grunnene til at det er så vanskelig å fastslå hvor stort problemet er, mener forskerne.

Marit Elizabeth Sand Solvik er studentombud ved Universitetet i Oslo. Hun er overrasket over de høye tallene, men forteller at få tar kontakt med dem etter å ha opplevd seksuell trakassering.

– Av 45-50 saker siden februar har det kun vært én sak om seksuell trakassering.

Mobbing, trakassering og overgrep: Dette ble det varslet om i 2016

Mørketall

I undersøkelsen stilles det spørsmål om studentene selv har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fra medstudenter eller ansatte.

– Det er grunn til å anta at det er store mørketall, istemmer forsker Mona Bråten ved Fafo. Sammen med Beate Sletvold Øistad lanserte hun en rapport om seksuell trakassering i arbeidslivet tidligere i år. Hun tror at det er vanskelig for mange å definere det de har opplevd som seksuell trakassering.

– Det vil være ganske subjektivt hva man definerer som over grensen, sier forskeren.

I Fafo-rapporten er seksuell trakassering definert som «uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som krenkende og plagsom».

– Vi fant et bredt knippe av eksempler, men den fysiske trakasseringen oppleves som mest skremmende, forteller hun.

Bråten tror ikke seksuell trakassering er uvanlig i akademia. Hun trekker frem at studietiden er preget av ujevne maktforhold.

– Spesielt er den klassiske relasjonen mellom unge studenter og litt eldre undervisere veldig asymmetrisk. Derfor er det kanskje enda vanskeligere å si fra enn i arbeidslivet, sier hun.

Det er grunn til å anta at det er store mørketall

Mona Bråten, forsker ved Fafo

Verbal tafsing

I 2015 meldte «Ada» en seminarleder til Universitetet i Oslos Si fra-system (også kalt trafikklyssystemet). Seminarlederen skal ha kommet med ubehagelige kommentarer og spørsmål om kvinnelige studenters utseende og privatliv.

«Godt voksen kvinnelig student: – Det er jo 20 år siden sist jeg skrev en akademisk oppgave, så… Mannlig seminarleder: Hva, du ser da ikke ut som om du er en dag over 14?!»

En annen yngre kvinnelig student skal ha blitt bedt om å komme opp til tavlen, og seminarlederen skal ha sagt: «Slapp av, du skal ikke ta på meg. Jeg skal ikke ta på deg. Vi skal ikke ta på hverandre». I klagen skriver «Ada» at «det er også påfallende hvordan det bare er de kvinnelige studentene som får slike «avvæpnende» sleivkommentarer knyttet til kjønn, kropp og privatsfære.»

– Dette har ikke noen plass i foreleser-student-relasjonen, sier hun. En av studentene som hadde fått upassende kommentarer ville ikke melde fra selv, siden seminarlederen også var veilederen. Derfor sa «Ada» at hun kunne varsle om begge hendelsene.

– Jeg snakket med en jeg kjente som hadde jobbet på universitetet før. «Dette er jo verbal tafsing!» sa han, forteller «Ada».

– Dette er ikke de groveste tingene, men hva skjer i veiledningstimene hvis han oppfører seg sånn i seminarene? sier hun.

Bartenderutvalg på BI ble lagt ned: Hadde seksualiserte jobbintervju

Maktubalanse

I likhet med Fafo-Bråten mener Carstensen at det kan være vanskelig å si fra, spesielt i situasjoner med stor maktubalanse.

– Man vil ikke bli oppfattet som et offer, at man er hjelpeløs og pysete. Handler det om overordnede personer så er det selvfølgelig enda vanskeligere å si ifra ettersom det handler om en maktrelasjon og maktstrukturer, sier hun.

Hun trekker frem at mange kan slite med å kjenne igjen seksuell trakassering, spesielt når noe blir sagt på en tullete måte.

– Først etterpå begynner man å tenke etter og innse at det var over grensen, sier Carstensen.

En annen av studentene i seminargruppen til «Ada», «Veronica», forteller at hun reagerte på at kvinner og menn ble behandlet forskjellig av seminarlederen. Da «Ada» hadde meldt fra om kommentarene, tok seminarlederen opp klagen foran hele seminargruppen.

– Han krevde at den som hadde meldt fra skulle stå frem, sier «Veronica».

Først var det ingen som turte å si noe, så til slutt tok «Veronica» til motmæle.

– Det er en grunn til at man varsler anonymt, mener hun. I ettertid meldte også hun seminarlederen til Si fra-systemet.

TENKER PÅ BARNA: – Jeg har jo tre jenter selv. Jeg håper de slipper å møte mye av det jeg har møtt både i arbeidsliv og studentliv, sier «Veronica». Foto: Hanna Hjardar

Slapp av, du skal ikke ta på meg. Jeg skal ikke ta på deg. Vi skal ikke ta på hverandre

Seminarleder

Gjengjeldelse

– De som melder fra er redde for å ikke bli tatt på alvor, å bli betvilt, at det skal få negative konsekvenser som dårligere behandling, dårligere karakterer eller å bli utfryst på ulike måter, mener Carstensen.

En tilbakevendende bekymring blant de som har opplevd seksuell trakassering er frykten for gjengjeldelse. I utgangspunktet skulle «Veronica» ha seminarlederen også neste semester. Hun tror mange kvier seg for å melde fra hvis noe lignende skjer igjen etter at seminarlederen tok det opp foran hele gruppen. Likevel er hun ikke i tvil om at det var riktig å si fra.

– Når det er så utrolig urettferdig må noen ta kampen. Det er rart at det ikke var flere som sa fra, sier hun.

Hun tror folk er redde for konsekvensene ved å melde fra om seksuell trakassering fra en ansatt.

– Da jeg kom hjem og fortalte mannen min at jeg hadde sagt fra i timen spurte han om jeg var gæren. «Du kan ikke gjøre det, han skal jo vurdere deg og gi deg karakter», sier hun.

Gjengjeldelse kan ta mange former. Da «Camilla» meldte den eldre studenten til studiets skikkethetsnemnd svarte han med å anklage henne for å ha et «utilbørlig erotisk forhold» til lederen av nemden for å ødelegge for ham. Fakultetet festet ikke lit til beskyldningene, forteller «Camilla».

Si fra

– Er du glad for at du sa fra?

– Ja, svarer «Ada» kontant. Hun mener det er viktig at flere varsler om seksuell trakassering, også andre enn de det skjer med.

– Jeg tenkte at det var lettere for meg å melde fra om noe jeg var vitne til. Hvis man ser noe som er ugreit, kan man snakke med den som opplevde det. Så kan man oppfordre dem til å melde fra, eller tilby seg å fri fra for dem, sier «Ada».

Powered by Labrador CMS