Paradis: I Silurveien 2 kryr det av datamaskiner, enhver eksamensstresset students våte drøm. Arkivfoto: Adrian Nielsen

Ode til digital eksamen

Hundre år etter 1917 blåser det en ny revolusjonær vind over Blindern. Og den er digital.

Publisert Sist oppdatert

Det har aldri vært så vanskelig å få øyekontakt med noen som på t-banen med retning mot Kolsås den 16. desember 2016. Alle sitter begravet i notater de allerede har lest utallige ganger. Sammen med et hav av mennesker jeg aldri har sett før, ramler jeg ut i tåka på Åsjordet stasjon. Sammen trasker vi i stillhet mot samme mål, Silurveien 2 og digital eksamen. Samtidig som det høyreiste, moderne og smått mystiske kontorbygget demrer i horisonten, begynner tåken sakte å lette.

Tre dager tidligere høres lyden av harde pennestrøk, oppgitt stønning og tørre pensjonistkremt på lesesal A på Eilert Sundt hus på Blindern. Eksamensvakten har akkurat annonsert at det er ett kvarter igjen av eksamen, og jeg tenker på de samme spørsmålene som forrige semester. «Er det lov til å skrive på sidetall etter tiden har gått ut eller er det bare lov til å rive arkene fra hverandre?» Mens jeg funderer på det evige dilemmaet, har ark ni klart å lure seg under ark ti, og min stadig mer uleselige håndskrift har gått gjennom et ark for mye. Panikk. Skal den jævla emnekoden være påført før eller etter tiden har gått ut?

Bakgrunn: UiO åpner heldigitalt eksamenslokale

Skjermen i Silurveien 2 blinker mot meg. Den høye knitringen fra tastaturene rundt meg er stengt ute av ørepropper eksamensvakten har delt ut. Jeg går på do, uten å måtte småprate om eksamensvaktens karrière som lektor i humaniora. Det er en time igjen av eksamen. Den digitale penn hopper lekent opp og ned i dokumentet og fullbyrder min visjon. Jeg tenker på alt jeg slipper å tenke på. Her er det ingen ark som skal rives fra hverandre, ingen hender fulle av gnagsår og intet kritikkverdig inneklima, som følge av en aircondition som forsyner lokalet med så mye oksygen at min astma er kurert. Eksamenståken har lettet.

Så får det bare være at Silurveien ligger på landet, at UiO har ligget milevis bak for eksempel HiOA i utvikling og at jeg fikk lavere karakter enn på den «analoge» eksamen. Opplevelsen ved den digitale eksamen oppveier alt. Dette semesteret er alle mine eksamener digitale, og vi er mange som går sammen i et heldigitalt år. Den digitale eksamenen fortjener en hyllest.

UiO, det var en ære å avgi min første digitale eksamen.

Lest denne? Studenter skriver styggere og mer uleselig enn før

Powered by Labrador CMS