Variert medisinskap: Studenter bruker et vidt spekter av medsiner for å takle studentlivet.

Studentenes apotek

Studenter medisinerer seg for å takle den beinharde eksamensperioden.

Publisert Sist oppdatert
Prestasjonpress: Studentpsykolog Kitty Byng sier medisinbruk kan være en måte å takle stress på.
Prestasjonpress: Studentpsykolog Kitty Byng sier medisinbruk kan være en måte å takle stress på.
Variert medisinskap: Studenter bruker et vidt spekter av medsiner for å takle studentlivet.
Variert medisinskap: Studenter bruker et vidt spekter av medsiner for å takle studentlivet.
Variert medisinskap: Studenter bruker et vidt spekter av medsiner for å takle studentlivet.
Variert medisinskap: Studenter bruker et vidt spekter av medsiner for å takle studentlivet.
Variert medisinskap: Studenter bruker et vidt spekter av medsiner for å takle studentlivet.
Variert medisinskap: Studenter bruker et vidt spekter av medsiner for å takle studentlivet.
Variert medisinskap: Studenter bruker et vidt spekter av medsiner for å takle studentlivet.
Riskofylt: -Jeg ønsker å fremheve risikoen ved å innta medikamenter uten en leges oppfølgning, sier leder for SiO helse, Kari Jussie Lønning.
Riskofylt: -Jeg ønsker å fremheve risikoen ved å innta medikamenter uten en leges oppfølgning, sier leder for SiO helse, Kari Jussie Lønning.
Prestasjonpress: Studentpsykolog Kitty Byng sier medisinbruk kan være en måte å takle stress på.
Prestasjonpress: Studentpsykolog Kitty Byng sier medisinbruk kan være en måte å takle stress på.
Prestasjonpress: Studentpsykolog Kitty Byng sier medisinbruk kan være en måte å takle stress på.
Variert medisinskap: Studenter bruker et vidt spekter av medsiner for å takle studentlivet.

– Studenter tar beroligende for å slappe av, og prestasjonsfremmende for å kvikne opp og yte mer. Begge deler er uttrykk for det samme og det er prestasjonspress, sier Psykolog Kitty Byng, fra Studentpsykologen.

Kari Jussie Lønning, sjefen for SiOs helsetjeneste har sett de samme tendensene.

– Vi ser at pågangen hos oss og til våre tjenester øker inn mot eksamen, og det kan være at antall resepter øker, sier Lønning.

Hun understreker imidlertid at samskipnaden ikke sitter på sikre tall på dette.

De mest brukte medisinene:

  • Betablokker: Brukes mot en rekke tilstander som blant annet høyt blodtrykk og hjertesvikt. Betablokker er også kjent for å få bukt med nervøsitet.
  • Bivirkninger: muskeltretthet, kalde hender og føtter, tretthet, konsentrasjonsvansker, mareritt, urolig søvn, depresjon, svimmelhet, kvalme, brekninger og diare. Alvorlige bivirkninger er imidlertid sjeldent.
  • Benzodiazepiner: Utgjør to grupper legemidler, angstdempende midler og sovemidler. Selv om disse legemidlene er inndelt i to grupper, er det svært små forskjeller mellom preparatene. Begge typer tas for en beroligende effekt.
  • Bivirkninger: Sterkt vanedannende. Brå avvenning kan gi abstinenser som kramper og sterkt ubehag.
  • Antidepressiva: Medikamenter som virker mot depresjon. De påvirker mengden av kjemiske budbringere i hjernen. På denne måten kan den kjemiske ubalansen som finnes hos en deprimert person motvirkes.
  • Bivirkninger: Blant annet kramper, hallusinasjoner og blødninger. Akutt stans i behandlingen kan gi symptomer som prikkinger og nummenhet, «elektriske støt», svimmelhet, hodepine, søvnvansker og kvalme
  • Ritalin (Metylfenidat): Er et amfetaminlignende stoff som vanligvis brukes i behandlingen av AHDH. Ritalin er det mest kjente legemiddelet og antas å forsterke eller balansere nivåene av signalstoffet dopamin og på denne måten heve oppmerksomhet og konsentrasjon.
  • Bivirkninger: Blant annet tap av appetitt, kvalme, brekninger, nervøsitet og magesmerter. Det er også rapportert om hjertestans og andre bivirkninger relatert til hjerte- og karsystemet.
  • Kilder: NHI, Wikipedia, Legemiddelhåndboka, Lommelegen

I 2014 oppga fire prosent av norske studenter, ifølge SHoT-undersøkelsen, at de hadde brukt prestasjonsfremmende medikamenter. I tillegg har bruken av antidepressiva, sovemedisiner og andre beroligende blant unge skutt i været. Fra 2005 til 2015 økte antall brukere i aldersgruppen 20-29 med cirka 40 prosent ifølge Reseptregisteret.

Kari Jussie Lønning tar ofte i mot studenter som er på jakt etter medisiner som kan hjelpe.

– Ved tilfeller der våre leger anser det som forsvarlig, kan medisiner som betablokkere, angstdempende, antidepressiva og forskjellige typer sovemedisiner bli skrevet ut, sier Lønning.

– Blir medisiner skrevet ut for enkelt, med tanke på økningen blant unge?

– Generelt vil jeg si at våre leger er restriktive når det gjelder utskrivning av avhengighetsskapende medisiner som for eksempel angstdempende. Noen ganger tillegger vi, som fagpersoner, likevel kanskje for mye effekt til medisiner svarer hun.

Likevel mener Lønning at utviklingen burde bekymre.

– Noen ganger tillegger vi, som fagpersoner, kanskje for mye effekt til medisiner, sier hun.

Det var for å klare eksamen at jeg startet på medisiner. Det var nødvendig for å konsentrere seg og være mer opplagt rundt eksamen

«Marte» (26)

Fra betablokkere til antidepressiva

«Marte» er 26 og ønsker å være anonym. Hun har fått påvist OCD, en angst- og tvangslidelse, og har gått på tatt både angstdempende og sovemedisiner i løpet av studietiden. Medisineringen var nødvendig for å komme seg på forelesing. Men det var under eksamenstiden i fjor det virkelig ble viktig.

– Jeg går på jusstudiet som krever veldig mye, og det er ikke plass til å ha noen dårlige uker i løpet av et semester. For å klare å ta eksamen var medisiner det beste alternativet, forteller Marte.

– Det var for å klare eksamen at jeg startet på medisiner. Det var nødvendig for å konsentrere seg og være mer opplagt rundt eksamen, fortsetter hun.

Les også: Historier om cannabis holder liv i rusmiljøet

Tilfeldige bivirkninger

Selv om Martes medikamenter kom på resept, er det grunn til å tro mange tyr til ulovlige metoder for å prestere bedre på eksamen.

I en undersøkelse Universitas utførte i samarbeid med NSO i 2009, oppga tre prosent av studentene at de har brukt reseptbelagte prestasjonsfremmende midler. Det vanligste av disse var Ritalin.

– Det er umulig å si hvordan et medikament virker hos de som ikke har fått informasjon og resept av en lege. Mange bivirkninger som for eksempel depresjoner kan forekomme ved uriktig bruk, forteller Lønning.

Hun fraråder studentene mot å la seg friste til å forsøke seg på snarveier til gode eksamenskarakterer:

– Jeg vil absolutt advare på det sterkeste i mot ulovlig bruk av stoffer som Ritalin.

Riskofylt: -Jeg ønsker å fremheve risikoen ved å innta medikamenter uten en leges oppfølgning, sier leder for SiO helse, Kari Jussie Lønning.
Powered by Labrador CMS