Useriøst: Rune Bugten, rådgiver i LO, mener det er useriøst av arbeidstakere å ikke betale folk som jobber for dem.

«Slavearbeid» som CV-pynt

I et presset arbeidsmarked er ubetalte internship veien mange må gå for å få arbeidserfaring. Er det nødvendig praksis eller rå utnyttelse?

Publisert Sist oppdatert

Et raskt søk på nettet etter internships viser at mange er interessert i en hjelpende hånd som ikke krever noe tilbake. Gjerne flere dager i uken. Selskapet Se og Lær vil ha webutviklere, online markedsførere og folk som kan jobbe med PR/informasjon. Ulønnet. Organisasjonen FIAN Norge vil ha deg til å jobbe 2-4 dager i uken. I tillegg må noe kveldsarbeid i forbindelse med møter og arrangementer også påregnes. Norges Fredsråd trenger noen i minimum femti prosent i et helt år. Innovasjon Norge søker «midlertidig praktikant» fem dager i strekk for å fylle på brosjyrer og gjøre innkjøp til en stand på en turistmesse i Paris. Alt er ubetalt.

Må skille seg ut

Studiehverdagen er tøff for mange allerede. Siri Syverud Thorsen kombinerte den med et internship.

– Jeg var heldig som fikk det til å fungere med timeplanen min. Og en deltidsjobb som gjorde at jeg klarte meg med noen timer i uken, vedgår Siri.

Den 22 år gamle studenten jobbet gratis to hele dager i uken over seks måneder i kommunikasjonsavdelingen til Leger Uten Grenser.

– Du må skille deg ut for å få jobb. Alle har utdannelse. Det er et press på studenter for å få seg praktisk erfaring ved siden av studiet, sier Siri Syverud Thorsen.

Det å jobbe i ulønnede internships det nærmeste du kommer slavearbeid i dagens Norge

Rune Bugten, studentrådgiver i LO

Mange navn

Kjært barn har mange navn, det kalles både internship, praktikant, praksis eller frivilligarbeid. Ofte brukes flere navn i samme utlysning. Premisset er det samme, du jobber ulønnet i bytte mot praktisk erfaring.

Hva et slikt internship skal innebære, både for arbeidsgiver og arbeidstager er ikke gitt. Det finnes faktisk ingen lover som omfatter praktikantstillinger, eller sertifiseringsordninger som vurderer kvalitet. Enhver bedrift står fritt til søke etter gratis arbeidskraft.

– Ofte vil en person som tar på seg slike forpliktelser kunne være omfattet av regler om HMS og regulering av arbeidstider, men ikke nødvendigvis, forklarer Stein Evju, professor på juridisk fakultet ved UiO.

Etterspør erfaring

Kompetansedirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Are Turmo, mener Siri har prioritert rett.

– Det er viktig at studenter skaffer seg praktisk erfaring. Undersøkelser vi har gjort viser at praktisk erfaring er det næringslivet etterspør mest, forteller Turmo.

Han mener det er en god investering å jobbe gratis og oppfordrer andre til å gjøre som Siri.

– Bygg deg kompetanse, på sikt tjener du på det, sier Turmo.

Studentrådgiver i LO, Rune Bugten, er helt uenig.

– Det er useriøst av NHO å mene at man bør forvente at studenter jobber gratis. Seriøse bedrifter betaler sine ansatte, mener Bugten. Han er ikke nådig i sin dom.

– Satt på spissen er det å jobbe i ulønnede internships det nærmeste du kommer slavearbeid i dagens Norge, sier Bugten.

Han mener både arbeidsgivere og studenter burde gå i seg selv.

– Studenter bør egentlig spørre seg selv om det er så kredibelt å ha latt seg bruke til å jobbe gratis. Og arbeidsgivere bør spørre seg om det er positivt at arbeidstagere har latt seg utnytte til å jobbe gratis, utbroderer Bugten. Han vil heller ha praksis inn i alle studier.

Gratis arbeidskraft

For hva får egentlig de unge håpefulle igjen for å jobbe gratis? Selskapene Universitas har snakket med har varierende opplegg for studentene. Norges Fredsråd mener de sikrer utbytte også gjennom tilbud om kurs og konferanser. Andre innrømmer glatt at studentene er en kilde til billig verdiskaping og har mindre opplegg.

En av disse er dagligleder i Se og Lær, Peder Songedal Karlsen. De selger fotokurs.

– Vi er en oppstartsbedrift og ingen tar ut full lønn, selv om vi jobber fulltid. Vi er avhengig av billig arbeidskraft. Vi gir disse menneskene praktisk erfaring i retur. Det er gull verdt, forteller Karlsen.

Det er et press på studenter for å få seg praktisk erfaring ved siden av studiet

Siri Syverud Thorsen, student

Hjelpende hender

Gratis arbeidskraft er fristende også for statlige foretak. Nylig søkte Innovasjon Norges kontorer i Paris etter midlertidig praktikanter til å jobbe ubetalt. Da Universitas ringte kontoret i Oslo viste det seg at Pariskontoret hadde tatt vel store friheter. HR-direktør Yvonne Fosser beklaget det hele.

– Det har rett og slett vært en glipp. Det er litt forskjellige praksis i de ulike landene. I Frankrike, hvor dette skjedde, er det vanlig med slike ordninger. Vi har snakket med de som jobber på det kontoret, og personen som får jobben vil selvfølgelig motta godtgjørelse for dette. Alle som jobber for Innovasjon Norge får betalt, sier Fosser.

Bør rydde opp

Gisle Hellsten fra Karriersenteret ved UiO, mener Norge bør få på plass regler eller retningslinjer for ubetalte internships.

– Det vil gagne alle parter, både bedrifter, studenter og samfunnet som helhet, sier Hellsten. Han peker på skrekkhistorier fra England hvor det ikke finnes bindende regler for regulering av internships.

– Det er jo ikke slik i Norge, men man bør innse alvoret så vi ikke får slike tendenser her, sier Hellsten.

Også LO ønsker klare retningslinjer.

– Vi mener at internships kun bør skje over korte perioder. Man bør ikke bli satt til ordinære arbeidsoppgaver, som å sitte i resepsjon, sier Bugten.

Idealisme trekker

Siri er usikker på om hun hadde vært praktikant om det ikke hadde vært en ideell organisasjon.

– Det er mye tid som går med, men det er en sak jeg uansett kunne tenke meg å bidra til, sier Thorsen.

Hun mener selv hun fikk stort utbytte ved å jobbe for Leger uten grenser, men vet at ikke alle får relevant erfaring i internship.

– Jeg kjenner folk som har blitt satt til totalt uinteressante jobber, forteller Thorsen. En venninne kokte kaffe et halvt år for en organisasjon i Australia.

– Hun lærte ingenting, men trøstet seg med at hun fikk skrevet det på CVen sin, sier Thorsen.

Ingen endring

Arbeids- og sosialdepartementet skriver i en epost til Universitas at de registrerer at LO mener det bør gjøres noe med problemstillingen, men ønsker likevel ikke å endre lovverket.

– Vi kan gjerne diskutere saken med LO og de andre partene dersom de mener dette er en problemstilling som krever oppfølging, men så langt har vi ingen planer om å endre lov og regelverk, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge.

mari.mjaaland@universitas.no

Powered by Labrador CMS