Dagligleder i Juss-Buss: Hanne Hareide Skårberg reagerer sterkt på det nye kravet fra Justis- og beredskapdepartementet. Hun oppfatter det som om at Juss-Buss sin stemme i samfunnsdebatten er uønsket. Foto: Henriette Dæhli

Arbeiderpartiet: Regjeringen knebler kritiske stemmer

Anundsens nye krav er en direkte reaksjon på Juss-Buss' kritikk av regjeringens politikk, mener Arbeiderpartiets Kari Henriksen.

Publisert Sist oppdatert

Dette er Juss-Buss

  • Drevet at jusstudenter som tar ett år fri fra studiene for å jobbe
  • Tilbyr gratis rettshjelp
  • Får ca. 5200 henvendelser i året
  • Omtrent all støtten til Juss-Buss får de fra Justisdepartementet
  • Medarbeiderne jobber i gjennomsnitt 42 timer i uken, men får lønn for 12

Hvert år mottar Juss-Buss millioner av statlige kroner til sin virksomhet. Regjeringen vil nå kutte støtten til Juss-Buss dersom de fortsetter å drive med rettpolitisk arbeid. Det inkluderer å delta i samfunnsdebatten og skrive høringsuttalelser til Stortinget, og er en betydelig del av virksomheten til rettshjelpstiltaket i dag.

– Målet vårt ved å drive rettspolitisk arbeid er å forbedre den offentlige rettshjelpsordningen, slik at den blir god og dekkende. Dette gjør vi fordi våre klienter er ofte så ressurssvake at de har ingen som kan tale sin sak, sier Hanne Hareide Skårberg, daglig leder i Juss-Buss.

Jusstudentene får i dag nesten all finansiell støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet. I går, torsdag 18. februar, mottok tiltaket årets tildelingsbrev. I brevet står det at Justisdepartementet vil kreve tilbake midlene dersom de blir brukt på rettspolitisk arbeid.

Justisminister: Anders Anundsen (Frp). Foto: Henriette Dæhli

Gir ikke opp

Hareide Skårberg sier at det å drive med rettspolitikk har aldri vært nevnt i tidligere tildelingsbrev.

– I fjor stod det ingen ting om det å drive med rettspolitisk arbeid. Da stod det bare det vanlige, at vi må skrive årsrapport og at vi må levere inn regnskap over pengene vi har brukt.

Tildelingsbrevet som kom i år er en direkte føring på Juss-Buss sin aktivitet. Skårberg mener det er et forsøk på stenge dem ute av samfunnsdebatten.

Jeg mener dette er et forsøk på å kneble kritiske stemmer

Kari Henriksen (Ap), medlem av Justiskomiteen

– Dette er et ganske sterkt signal fra Justisdepartementet. De sier at vår stemme ikke er ønsket i samfunnsdebatten. Og jeg oppfatter det nesten som en sensur av oss som organisasjon. Særlig fordi vi har vært veldig kritiske til de beslutningene som Anders Anundsen og kompani har gjort.

Hareide Skårberg er likevel klinkende klar på at de ikke lar seg stoppe av Regjeringen.

– Jeg vet ikke helt hvordan vi kommer til å løse det praktisk, men vi kommer ikke til å slutte å jobbe med rettspolitikk. Kanskje må vi gjøre om regnskapet vårt, eller snu om på krona på en eller annen måte. Om det så blir til at vi må jobbe enda mer gratis enn vi gjør nå, så får det bli sånn, fordi vi synes det er så viktig å være en aktør i samfunnsdebatten.

– Hva er Anundsen redd for?

Kari Henriksen (Ap) er medlem av Justiskomiteen og lurer på hva justisminister Anders Anundsen er redd for.

– Jeg mener dette er et forsøk på å kneble kritiske stemmer på to av de viktigste områdene i et demokratisk samfunn, retts- og straffepleien.

Juss-buss har i løpet av det siste året vært en viktig stemme i asyldebatten og har jobbet mye med fengselspolitikk. Anundsens nye krav er en direkte reaksjon på studentorganisasjonens kritikk av regjeringens politikk, ifølge Henriksen. Henriksen utelukker ikke at Anundsens krav kan være i strid med Stortingets føringer.

– Når Justisdepartementet stiller vilkår til Juss-Buss’ oppgaver er det mulig at dette er strid med Stortingets føringer, fordi når Stortinget bevilger penger er det ut i fra organisasjonens formål og praksis.

Kun rettshjelp

Statssektretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) forteller at grunnen til at Justisdepartementet ikke lenger er villig til å støtte det politiske arbeidet Juss-Buss gjør er at tilskuddet er utelukkende ment for å tilby gratis rettshjelp.

– Tilskuddsordningen skal gå til å skape effektiv rettshjelp. Det blir en forskjellbehandling av de ulike rettshjelptiltakene dersom noen bruker pengene på rettspolitikk og rettshjelp, mens andre bare rettshjelp.

Statssekretæren hevder at bakgrunnen for den nye føringen ikke er å kneble Juss-Buss’ kritikk av regjeringen.

– De har noen synspunkt som avviker fra oss, men det nye tiltaket handler ikke om det. Det vi ber om er å få rettshjelp ut av pengene vi tildeler. Juss-Buss kan fortsette å drive rettspolitisk arbeid med andre midler, sier han.

Powered by Labrador CMS