Slik vil de styre høyere utdanning og forskning

Mandag kveld la kommende statsminister Erna Solberg og Siv Jensen fram regjeringsplattformen.

Både «høyere utdanning» og «forskning» har fått egne punkter i det mange medier nå kaller «Sundvolden-erklæringen», da den ble lagt fram på Sundvolden hotell i Buskerud.

Ingen tallfestede studentboliger

I erklæringen står det klart at det skal bygges studentboliger. Hvor mange, er imidlertid usikkert.

Antallet studentboliger er nemlig ikke tallfestet i regjeringsplattformen.

Det heter at de vil: «Bygge ut flere studentboliger og forenkle regelverket slik at det blir enklere å samarbeide med private.»

Både Norsk Studentorganisasjon og flere velferdsting har tidligere gått ut og ønsket minst 3000 studentboliger i året.

Den manglende tallfestingen bekymrer lederne av velferdstingene i henholdsvis Oslo og Akershus, Trondheim og Bergen.

Sammen har de sendt ut en pressemelding som kommenterer Sundvolden-erklæringen:

– Boutgifter spiser mer og mer og av studielånet, boligkøene vokser hvert år og studenter bor dårligere enn andre grupper. Da haster det å sikre studentenes bosituasjon, sier Tone Vesterhus, leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, i pressemeldingen.

– Står klare med champagne

Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Ola Magnussen Rydje, er imidlertid ikke like bekymret:

– Regjeringserklæringen lukker ingen dører for å få gjennomslag for flere studentboliger, selv om den ikke tallfestet årlig antall, sier han i en pressemelding mandag kveld.

Han føler seg trygg på at partiene følger opp løftene gitt under valgkampen. Ifølge pressemeldingen lovet alle partier unntatt Senterpartiet over 2000 studentboliger årlig.

– Mangelen på tallfestingen holder spenningsnivået oppe før budsjettet behandles i Stortinget. Alle lover flere studentboliger, og studentene står klare til å sprette champagnen hvis valgløftene innfris, sier Rydje.

– Behovet for flere studentboliger har aldri vært større – ei heller forventningene til at den nye regjeringen leverer i statsbudsjettet, sier NSO-leder Ola Magnussen Rydje.

Stanser HiOAs universitetsplaner

Videre heter det i regjeringsplattformen at «Profesjonsutdanningene ved universitetene og høyskolene må møte arbeidslivets behov for kompetanse.»

Likevel ønsker den nye regjeringen å «fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert.»

Med andre ord spøker det for Høgskolen i Oslo og Akershus sine universitetsplaner, som Universitas tidligere har skrevet om, senest onsdag.

Vil øke den resultatbaserte andelen

Under punktet om høyere utdanning står det blant annet at den nye blå-blå regjeringen ønsker å utvikle «flere verdensledende universitetsmiljøer».

De mener det derfor er nødvendig å øke den resultatbaserte andelen av finansieringen til høyere utdanningsinstitusjoner.

Se faktaboks om hvordan offentlig finansiering av studier fungerer.

Freshman-støtte for USA-studenter

Solberg og resten av den nye regjeringen ønsker å øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene.

I tillegg vil de «øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag,» som i praksis vil bety flere studieplasser ved disse utdanningene.

Videre vil de «heve inntektstaket for studenter og justere studiestøtten utover pris- og kostnadsvekst.» Altså åpner de for å øke den øvre grensen på hva en student kan tjene ved siden av Lånekassens studiestipend, før man kuttes i stipend.

Videre ønsker de å «innføre studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land», og «studiestøtte til freshman-året i USA.»

Sistnevnte punkt har lenge vært et ønske for ANSA, og flere partier har tidligere ønsket å få på plass en slik finansiering. ANSA-leder Vibeke Munthe-Kaas uttrykte da også stor glede over de nye taktene på Twitter kort tid etter lanseringen: «Jubler av å se førsteårsstøtte til USA sort på hvitt i den nye i regjeringsplattformen! Viktig investering for fremtidens kunnskaps-Norge!».

Økt forskningsfinansiering

Selv om forskning ikke var en av regjeringens åtte hovedprosjekter, er det likevel et tydelig ønske om å satse på området.

Et av punktene er nemlig å «styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP (bruttonasjonalprodukt, journ.anm) innen 2030.»

Som et ledd ønsker de blå-blå å «øke den frie prosjektstøtten for å fremme banebrytende forskning.»

Hva angår studenter, er et eget punkt i regjeringsplattformen å «styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere.»

Generelt vil den nye regjeringen stimulere til mer forskning i næringslivet.

Hele regjeringsplattformen kan du lese her.