Dropp presteutdanningen

Det teologiske fakultet (TF) er et av de eldste fakultetene ved Universitetet i Oslo (UiO), og har en lang og tradisjonsrik historie. Dette bør ikke fremlegges som et gyldig argument i noen retning når det nå debatteres om hvorvidt læren om religion har faglig tilhørighet ved et vitenskapelig universitet, men inviterer i seg selv til diskusjon rundt hva som skal være forutsetning for et fakultet å skulle tilhøre universitetet. I en objektiv diskusjon faller argumentet fra tradisjon sammen på seg selv.

Hva består da kriteriene for validiteten av et studie i? For et vitenskapelig universitet som baserer seg på å bygge videre på sannheter og teorier om hvordan verden fungerer og på å drive opplæring innen yrker som beror seg på en form for objektiv viten kan det by på problemer å skulle forklare den eksisterende preste- og den foreslåtte imamutdanningen. Denne formen for utdanning henter sin lære fra instanser som har lite med det moderne universitet å gjøre. Hva har meninger som baserer seg på subjektive lesninger av religiøse tekster å gjøre i en vitenskapelig diskurs?

TF har utdannet prester siden det ble opprettet i 1811, i tiden før Darwins evolusjonsteori, allmenn forståelse av elektrisitet, en vitenskapelig bevist atommodell og Einsteins relativitetsteori. Kirkens verdensforståelse og ideen om Gud som en administrator for denne da var bare i startfasen av å bli utfordret av naturvitenskapen. Naturvitenskapen har nå presedens når det gjelder spørsmål om hvordan universet er bygget opp.

Fra et rent vitenskapelig perspektiv har ikke skapelse, mirakler eller guddommelig dommedag noe hold, men en prest må i hvert fall i noe grad ta et standpunkt som er en motpol til hva vi kan finne i fysikken og matematikken. En realist vil derfor med rette kunne hevde at opplæringen av prester og imamer ikke har noe på et vitenskapelig universitet å gjøre.

Det teologiske Menighetsfakultetet (MF) er den største instansen for studier innen teologi, men denne er på høyskolenivå, og skiller seg dermed fra debattens kjerne. At MF er et mer populært sted å studere for å bli prest er absolutt verdt å nevne. Det er ikke kritisk for den norske kirke at det utføres presteutdanning ved UiO.

Den seksårige utdanningen av prester (cand. Theol.), har de siste årene stadig hatt for få søkere ved Det teologiske fakultet, mye fordi tendensen for studentene har vært å velge det tilsvarende studiet ved MF. Det kan synes som om TF har holdt på presteutdanningen på grunnlag av tradisjon, og fordi mange av professorene selv har vært prester. En annen forklaring kan være at professorene ved fakultetet føler at presteutdanningen er selve kjernen i et teologisk rettet studiested.

TF vil kunne ha vitenskapelig tyngde ved å fokusere på de rent humanistiske studiene. Et nytt studie i år er bachelor innen religion og samfunn, som ikke tar utgangspunkt i tro men i viten, en beskrivelse som knapt kan brukes om cand. Theol. Fakultetets utfordring bør være å ha et rent objektivt forhold til en rent subjektiv lære. Om en retter fokuset mot å studere og forske på de historiske, sosiologiske, demografiske og filosofiske aspektene ved religion kan det være liten tvil om at fakultetet gjør seg fortjent til sin plass ved landets mest anerkjente universitet.

Universitetetstyret vedtok i april 2010 en strategisk plan for perioden 2010-2020. I denne fremlegges viktigheten av videre internasjonalt samarbeid, vitenskapelig tyngde og bidrag til samfunnsdebatt. Utdanningskvalitet og tverrfaglighet er også av viktighet for universitetet. Presteutdanning er ikke nødvendig for universitetets videre fremgang. Å gå bort fra presteutdanning og fokusere på rene empiriske studier av religion vil tvert imot være et videre steg på veien til det «grensesprengende», «samfunnsengasjerte» og «handlekraftige» universitet som beskrives i den strategiske planen.